OBOS bygget Balkeby i 1938. Da var det de fire blokkene i Dunkers gate, Holmboes gate og Industrigata som dominerte i strøket. Stiansengården og de to blokkene i forlengelse av Industrigata og Holmboes gate var ikke bygget. Her var det trevillaer med hager. Leilighetene på Balkeby med sine lineoleumsgulv, mye lys og smarte romløsninger ble nok sett på som svært moderne. Begge de to hovedarkitektene flyttet inn i leiligheter her. Det gjorde også mange med sentrale posisjoner i OBOS og Oslo kommune. Folk ansatt i NRK bodde her, bl.a. en regnskapssjef og en programleder. Mange av 50-tallets barnetimer er spilt inn i en leilighet i Dunkers gate.
Hvis du kom inn i parken på Balkeby en dag på 50-tallet ville du sannsynligvis bli forbauset over alt sengetøyet som blafret i vinden i de mange tørkeburene. Beboere som har bodd lenge på Balkeby, sier at dette er noe de husker godt fra barndommen i tillegg til alle barna og all leken og aktiviteten. Men barna fikk bare lov å leke på «plassen», som på den tiden var hele området innenfor veisløyfen frem til omtrent der hellene går over plenen i dag. Her slo de ball, kastet på stikka, lekte «høl i hatten», og om vinteren ble plassen sprøytet så de fikk skøyteis. På plenen, det som i dag bare er halvparten av parken, var det strengt forbudt for barn å leke. Faktisk var den bare til pynt og pryd. Hvis Tigeren, en av de litt mer bøllete guttene, trosset forbudet, kom det raskt en morsk voksen ut på en av balkongene og ropte med knyttede never at han skulle se til å komme seg vekk.
Men det må ha vært en deilig barndom på Balkeby. Alle barna – og det var mange av dem – visste hvor alle beboerne bodde og hvem som var hvem. På 17. mai hadde man besøk av det ridende politi, pølsebod og en halv times konsert med Tempo Høybråten janitsjarorkester. Om vinteren var det juletrefest i et forsamlingslokale i Bogstadveien, julebukk i alle oppgangene og barneskirenn i Frognerparken. Mange timer ble tilbrakt på Deichmanske biblioteks filial i Industrigata, hvor man tegnet, leste og hadde konkurranser. En beboer husker at han måtte ha sin daglige dose Balkebylek uansett. Selv om han hadde vært ute i frisk luft på hytta på Ringerike hele dagen og det egentlig var leggetid når de kom tilbake til byen måtte han likevel ut og løpe litt rundt med de andre barna før han la seg: «Jeg har jo ikke vært ute og lekt i dag, mor!» Det var også frivillig søndagsskole i det rommet i Melkebakken som nå er styrerommet.
Hvorfor heter det Melkebakken? Jo, fordi der frisøren har lokaler i dag, lå det en melk- og ostebutikk. Ekteparet som drev den het Blegeberg og hadde leilighet i Industrigata 31 A og hver morgen leverte de melk i alle oppgangene. Ved siden av lå en liten tobakkbutikk. Det var mange slike småbutikker i strøket. Man gikk til slakteren, til fiskebutikken og til bakeren på hjørnet av Industrigata og Bogstadveien. Der Meny ligger i dag var det en liten bensinstasjon. Det var også langt færre biler, både blant beboere og i strøket generelt. Det er først på 80-tallet man må ty til Majorstuveien eller enda mer fjerntliggende gater for å finne plass.
Balkeby hadde en profilert styreformann fra 1938 til langt ut på 50-tallet som huskes godt. Spesielt sjarmerende er det å tenke på at han gikk rundt til alle beboerne og delte ut appelsiner og overskudd i kontanter når regnskapet var gjort opp. Styremøtene holdt de hjemme i leilighetene til styremedlemmene, men det huskes også at det rommet i Industrigata som i dag er redskapsrom, ble brukt til å holde styremøter. Generalforsamlingene ble etterhvert holdt i forsamlingslokalet i kjelleren på bankfunksjonærenes hus, når dette ble bygget i Industrigata 30 på begynnelsen av 60-tallet. Her ble forøvrig NRKs fjernsynsteateret i mange år spilt inn, worldmusic cafeen Cosmopolite hadde deretter lokaler der og i dag er det den populære thai-restauranten YaYas som ligger der.
I dag er det ganske utenkelig at oppgangene skulle være ulåst, at familier bodde livet ut i leilighetene og at det var vakre og velstelte blomster i alle bed som en fast ansatt gartner tok seg av. Noen av tørkeburene står der ennå, det hender fortsatt at ett og annet teppe blir banket. Det har vært gode bygninger opp gjennom årene, nødvendig vedlikeholdsarbeid har begrenset seg til flikking og pussing på fasader. Det er først nå etter 70 år at rørene begynner å bli dårlige og en omfattende renovering kanskje står for tur.
I dag brukes parken og anlegget på en annen måte. Det ville være utenkelig at en familie skulle ha piknik på plenen på 50-tallet. Dette er en positiv utvikling, sier en beboer som har bodd her lenge.
Dugnadene er faktisk et nytt hyggelig innslag, før var det vaktmesteren og gartneren som tok seg av alt hagestellet. Det er også først de siste årene at antall barn har begynt å stige, og at barn som løper rundt igjen er et fast innslag.